Christine De Luca

Viking Landfall / Vikingar, landkjenning / Landnám víkinga

Viking Landfall

A pride o langboats
wast fae Bergen
wi draems o laand
an lipperin kyists o mel;
spirits lift is Shetland rises
low apö da prow, an Viking een skile
shores fur meids, telt o
bi winter fires.

Ta starb'rd
da bicht o Uyeasoond
whaar Thor rived Fetlar
wi his tirn nev, an balled her
clean soothbye;

dan roond bi Hascosay
ta peerie Aywick
an deeper Otterswick;
an on ta Gossabrough:
a gentle daal, wi hoop o saand
an tang ta sweeten soorest aert;
a burn fur watter an a mill
an space ta bigg an dell.

Der sails wis lowered, oars aesed,
boats couped owre fur kye ta platsh ashore
an aa da proil o conquest
o mankind owre aert
wis lowsed apö da saand.
Dey'd mak der mark at Gossabrough.
In Norrawa, der saga wid be rösed
roond idder fires.

Viking Landfall

A pride of longboats
west from Bergen
with dreams of land
and overflowing chests of oatmeal;
spirits lift as Shetland rises
low on the prow, and Viking eyes search for
shores for guiding landmarks, told of
by winter fires.

To starboard
the bight of Uyeasound
where Thor tore Fetlar
with his angry fist, and threw her
directly southwards;

Then round by Hascosay
to little Aywick
and deeper Otterswick;
and on to Gossabrough:
a gentle valley, with hoop of sand
and seaweed to sweeten sourest earth;
a stream for water and a mill
and space to build and dig.

Their sails were lowered, oars eased,
boats tilted over for cattle to walk heavily ashore
and all the spoils of conquest
of mankind over earth
were tipped out on the sand.

They would make their mark at Gossabrough.
In Norway, their story would be praised
round other fires.

Vikingar, landkjenning

Stolte langskip
vest av Bergen
med draumar om land
og kister fløymande av havre.
Motet veks då Shetland stig
lågt over stamnen, og vikingauga
søkjer kysten etter méd namna
rundt vinterbåla.

Om styrbord
vågen ved Uyeasoond
der Tor røska laus Fetlar
med berre neven og slengde henne
rett sørover.

Så rundt ved Hascosay
til vesle Aywick
og Otterswick, djupare inn,
vidare til Gossabrough,
ein vennleg dal med ein boge av sand
og tang som søtnar sur jord,
ein straum av vatn til ei kvern
og plass til å bygge og dyrke.

Segla vart låra, årar lagde opp,
skipa bikka over så storfe kunne rugge i land
og røva gods
frå menneske rundt om
vart velta ut på sanden.

Dei sette sine spor på Gossabrough.
I Noreg ville soga deira verte roste
rundt andre bål.

Landnám víkinga

Hnarreist langskip
vestan Björgvinjar
með drauma um land
og kúfaðar kistur af mjöli;
hýrna brár er Hjaltland rís
lágt yfir stefninu, og víkingur skyggnist
eftir lendingarvör, sem frá var sagt
yfir vetrareldum.

Á stjórnborða
bugtin á Eyjarsundi
þar sem Þór hrifsaði Fetilör
reiðum höndum, og varpaði
í hásuður;

því næst umhverfis Hafskotsey
að litlu Eyvík
og dýpri Óttarsvík
og áfram að Gásaborg:
aflíðandi dal með sandöldu
og þang til að mýkja súran jarðveg;
lækjarsprænu fyrir vatn og myllu
og pláss til að byggja og grafa.

Seglin voru rifuð, létt á árum,
bátum hvolft fyrir kýr að ösla upp á land
og öllu herfangi landvinninga
mannsins á jörð
var rennt upp í sandinn.

Ummerkin eftir þá við Gásaborg.
Í Noregi yrði sagan vegsömuð
við aðra elda.

Christine De Luca, Ura Forlag, 2017